En varm sommerdag var jeg og min kusine på besøk hos vår bestemor. Vi lekte i skogen, ved noen trær vi hadde bygget som et trehytte. Solstrålene skinte mellom tretoppene, og vi lekte og skravlet så ubekymret som kanskje bare barn kan.
Etter hvert merket jeg at et smykke jeg hadde hatt på meg umerkelig hadde glidd av. Vi stoppet leken og begynte å lete etter det. En følelse av fortvilelse grep meg. Det var tilsynelatende umulig å finne igjen, blant de ulike plantene og bladene på bakken under oss. Etter en stund fikk jeg tak i min mamma, og forklarte henne hva som hadde skjedd. Hun begynte å lete på bakken under trærne, og til min glede sto hun etter kort tid med den skinnende gjenstanden i hånden sin! Selv om dette smykket ikke var så verdifullt i seg selv - det var verken av sølv eller gull - betydde det mye for meg.
I løpet av livet kan vi fra tid til annen oppleve tap av verdier og å miste ting langt mer verdifullt enn et smykke. Eksempelvis kan vi miste vår følelse av egenverd, våre håp og våre drømmer.
I Johannes 10:10 sier Jesus:
«Tyven kommer ikke for noe annet enn å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.»
Jesus har kommet for at vi skal ha liv i overflod. Han vet hva som er betydningsfullt for oss - Han vet hva som er av stor verdi for oss i livene våre. Han vet også hva som skal til for å finne igjen det tapte.
På samme måte som jeg spurte min mamma om hjelp, og fortalte det som hadde skjedd til henne, kan vi spørre Gud og andre mennesker som vi stoler på, om deres perspektiv, hjelp og råd. Det kan være godt å få flere øyne og et nytt og annerledes perspektiv på situasjonen.
«For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp.»
Jeremia 29:11
Teksten har tidligere vært trykket i JK-magasinet.
