Hentet fra Salme 139:
Herre, Du ransaker meg og kjenner meg.
Du vet hvor jeg sitter eller står.
Du kjenner mine tanker på lang avstand.
Du gransker veien jeg går og hvor jeg hviler - Du kjenner nøye hvor jeg er.
Du vet hva jeg skal si før jeg engang har sagt det.
Du omgir meg bakfra og forfra.
Du har lagt Din hånd på meg.
Uansett hvor jeg er, er Du der sammen med meg.
Jeg kan ikke bli adskilt fra Ditt nærvær.
Du formet meg i min mors mage.
Ved fryktinngytende gjerninger skapte Du meg som et underverk.
Du så meg før noen mennesker hadde sett meg, mens jeg ennå var et foster.
Alle mine dager ble skrevet ned i Din bok før jeg hadde blitt til.
Dine tanker for meg er ufattelige, de er mer tallrike enn sand.
Når jeg våkner, er Du alltid der sammen med meg.